I denne spalten har jeg fortalt små og store historier framitt liv som gründer. Det har vært mange kamper, noen lette og noen tøffere. I forrige nummer fortalte jeg litt om mitt nyeste, og fremdeles pågående prosjekt nemlig barndomshjemmet mitt, gården Snillet på Byneset. Gården var altså på vei ut av familien, noe ingen ville, aller minst jeg. Så jeg tok over den i 2003 og fant meg selv plutselig i en situasjon jeg aldri trodde jeg skulle havne i, nemlig gårdeier. Hva skulle jeg nå gjøre?

Én ting var sikkert; bygningsmassen – redskapshus, stabbur, hovedlån, kårstue og en stor driftsbygning – måtte settes i stand. Alle hus var i temmelig dårlig forfatning. Som jeg fortalte i forrige nummer, det letteste var å sette i stand gården, det virkelig krevende og vanskelige var å få byråkratene med på planene. Landbrukskontoret sendte en representant til min nyervervede gård. Jeg viste henne rundt og haka hennes falt lengre og lengre ned. Oppråtnede bærekonstruksjoner, hull i gulvet flere steder, låvebrua var ikke trygg og kjelleren var fremdeles full avmøkk fra den tiden kyrne sto der inne. Representanten sukket tungt etter omvisningen: “Her holder det nok ikke med landbrukets støtteordninger, det må nok en skikkelig lottogevinst til også”.

Økonomisk sett ville det å ha revet driftsbygningen vært det beste. Selv om jeg ikke visste hva bygget skulle brukes til, var jeg sikker på en ting; at jeg ikke ville rive, men ta vare på bygningen og særpreget den hadde og gav gården. Derfor satte vi igang restaurering, et årelangt prosjekt... Lottogevinsten har foreløpig ikke ankommet (det skjer ikke før på lørdag...) og derfor har det hele tiden vært viktig å tenke på hvilke aktiviteter jeg kan ha i bygningen for å få inntekter som forsvarer dette prosjektet økonomisk. Ikke minst for å gi en sikker, fremtidig inntekt til vedlikehold og drift av gården for de som skal tilbringe tiden sin her i fremtiden.

“Fra sentralt hold blir landbruket oppmutret til å tenke utradisjonelt når det gjelder å utnytte ressursene på bruket. Dette for å kompensere for nedgangen i næringsinntekt, og for å opprettholde virksomheten på eiendommene. Bygninger som ikke lenger brukes i tradisjonell landbruksdrift må absolutt ses på som en ressurs som kan benyttes til å øke eiendommens inntektsgrunnlag” -skrev landbrukskontoret til meg da jeg i 2005 ba om en uttalelse. Landbrukskontoret har vært positiv fra første stund! Ideene til bruk av bygningen haglet: Stall, gårdsmuseum, auditorium, lydstudio, friluftsbarnehage, regnskapskontor, eller leiligheter. Mulighetene var mange. I juni 2005 la vi frem planene for kommunen som også var positiv til det meste, bortsett fra leiligheter. Det kunne det bli vanskelig å få godkjent mente deres representant. Barnehageprosjektet kunne være en fin start, min datter hadde tent på ideén.

Leilighetene ble fjernet fra tegninger, og planene for en friluftsbarnehage på Snillet Gård ble fort klare. Spikerpistolen var ladet og materialet sagd opp, nå manglet bare kommunens tommel opp så kunne vi begynne. Plankene slo seg og pistolen ble kald... Kommunen hadde rotet bort papirene og lurte på om vi kunne sende de på nytt. Vi gjorde det, og bingo vi var i gang. I august 2006, ble det også besluttet at ikke bare SMB økonomi AS skulle flytte inn vegg i vegg med barnehagen, men hele SMB-tjenester skulle flytte til gården. Aktiviteter i hele driftsbygningen tok form og ny søknadsrunde var i gang. “For å unngå at bygningsmassen blir stående til forfall så ser landbruksforvaltningen positivt på at det kommer annen næringsaktivitet i bygget. Slike store landbruksbygg er viktige element i jordbrukets kulturlandskap og ved å benytte dem til alternativ næringsvirksomhet så kan vi ta vare på flere av disse”.

Landbrukskontoret var fremdeles positiv til planene. Trygg på at nødvendig dokumenter kom på plass innen rimelig tid, fortsatte vi å arbeide videre med å innrede resten av bygningen til kontorlokaler. Nå, tre år senere er kontorlokalene ferdig, men byråkratiet har vist seg fra sin verste side, og vi venter på å få flytte inn... 

Lars Berg,
Gründer