Du store tid, hva har skjedd?

Jeg er ingen gammel mann (mener jeg selv), men når jeg ser tilbake på den enorme utviklingen innen elektronikk har det foregått aldeles utrolige ting. Noe skjedde riktig nok litt før min tid.

I 1897 ble elektronet oppdaget. Så kom radiorøret i 1910, det la grunnlaget for alt innen radio, telefoni og fjernsyn. Radiorøret ble også brukt i de første datamaskinene. I 1943 ble det i England laget en datamaskin med 1800 radiorør. Maskinen kunne behandle 5000 tegn i sekundet, en utrolig hastighet på den tida.

Den mest berømte datamaskinen kom i 1946; den fylte et hus på 160 m², hadde 17 000 elektrorør og slukte 180 000 watt. Så, i 1954, kom den første hel-transistoriserte datamaskinen. Transistorene ble koblet sammen på et ”kretskort”. Maskinen, som var både stor og kostbar, ble laget i noen få eksemplarer. Man antok nemlig at behovet var dekket i overskuelig framtid. Regnekapasiteten tilsvarte en treg lommekalkulator av dagens modell.

I 1971 kom den første mikroprosessoren med 2400 transistorer og en hastighet på 60 000 operasjoner i sekundet. Dette var starten på den enorme teknologiske utviklingen vi har sett de senere tiårene. I dag er IBMs første direktør, Thomas Watson, ofte sitert – og latterliggjort – for sin uttalelse i 1943: "I think there is a world market for maybe five computers". Likevel var det nettopp IBM som, 12 august 1981, lanserte sin første Personal Computer (PC).

Hvordan har denne utviklingen preget min hverdag?
På folkeskolen brukte vi spritdublikator for å lage kopier. Hjemme hadde vi den gamle sveivetelefonen. Vi måtte ringe til sentralen for å be om en samtale. Damene på sentralen hadde oversikten, de visste hva som skjedde i bygda. Etter hvert fikk vi både radio og fjernsynsapparat. På jobben hadde vi skrivemaskin med fargebånd, hele to farger; rødt og svart. Til kopiering brukte vi ”blåpapir”, ofte lag på lag, om vi skulle ha flere eksemplarer. Så kom IBM, med kulehode og rettetast – fantastisk, her kunne vi velge skrifttyper bare ved å bytte kulehode.

Neste milepel: elektrisk skrivemaskin!
Så å si all skriftlig kommunikasjon foregikk med brev. Bare hastemeldinger gikk pr. telegram. Helt til vi fikk telex. Først skrev vi på ei maskin som ”perforerte” meldingen inn på en papirstrimmel med hull. Deretter ble den lagt i en hullbåndleser og sendt til mottaker. Senere fikk vi telex med dataskjerm.

Så kom faxen, en revolusjon!
Den ble patentert så tidlig som i 1943, men bruken tok ikke av før på 1980-tallet. Nå kunne vi også sende tegninger og bilder over hele verden. Det var gjort på noen sekunder. For oss som drev med produktutvikling og produksjon var dette et kjempestort framskritt.

På slutten av 80-tallet fikk vi vår første PC. ”TeleVideo”, med en kjempekapasitet på hele 20Mb. Jeg reiste til Oslo og deltok på et dagskurs om MS DOS. Det første regnearket jeg lærte meg het TeleCalc og hadde hele 3600 celler. Til tekstbehandlinggikk det først på TeleWrite, så WordStar, Word Perfect – og etter hvert Microsofts Office. Alt ble bare bedre og bedre, så fremt maskiner og programvare virket. Annet nytt og nyttig utstyr var nummersendere for telefon og telefonsvarer (med opptaker), for ikke å glemme mobiltelefonen, som først ble montert i bil og hadde egen oppkallskanal. Skulle du ha tak i noen “på mobilen” den gang, burde du vite hvor i landet damene på sentralen skulle søke (dette var for bare 35 år siden).

Utviklingen de siste tiårene, med data, internett og alskens ”duppedingser” for effektiv kommunikasjon kjenner vi alle. Men husk: Alt startet med radiorøret – for knappe hundre år siden!

Gründer: Lars Berg